13.07.2014

Hei... Mitt navn er Julie, jeg er 16 r gammel. Jeg vil beskrive meg selv som en utadvent og forholdsvis normal tenrings jente. Nr jeg da sier at jeg jeg er forholdsvis normal s er dette p grunn av jeg har dette synet p meg selv. Ved frste blikk av ansiktet mitt ville du kanskje ikke ha trodd at jeg var unormal ( i alle fall ikke slik jeg ser det. ) Hvis du hadde sett meg p gaten hadde du nok sett hva som er "feil" med meg. Jeg er overvektig, jeg er stor. Da jeg sier at jeg ikke er normal , er det fordi jeg ikke er slank eller tynn.. Jeg vet det er feil tenke slik, men jeg gjr n det. Jeg har slitt med vekten s lenge jeg kan huske, og n er hjelpen endelig kommet. Jeg har en spiseforstyrrelse som gjr hverdagen litt vanskeligere enn for andre personer. Jeg har tidligere nektet for at det er noe feil med meg, men plutselig en dag kom det for meg, jeg er i faren for f diabetes. Jeg er i faren for bli enda strre og kanskje d av overvekt. Er dette riktig? Nei, dette er utrolig feil, og dette er noe jeg har gjort med meg selv, det er ingen andre... Dette er min feil.

Da jeg gikk i frste klasse, da fant jeg ut at jeg kanskje kunne g i skapet finne meg noe godt spise, for mamma og pappa var jo ikke hjemme, og ingen ville f vite noe.. Jeg visste ikke at dette ville fre til at jeg ville legge p meg , og fortsette og legge p meg... Jeg hadde jo nettopp begynt p skolen. Videre nr rene gikk merket jeg at jeg var strre en de fleste elevene i klassen min, jeg tenkte ikke s mye p det , men jeg tenkte p det. Nr jeg ser tilbake p bildene er det tydelig. Jeg var ganske mye strre en de fleste elevene i klassen min. Da jeg begynte i 4 klasse begynte folk kommentere vekten min, mobbe meg fordi jeg var mye strre enn dem. Jeg begynte slite med mitt eget selvbilde og pleide ofte lyve om at jeg var syk for f lov til vre hjemme. Jeg syns det var flaut, allerede i 4 klasse... Men gjorde jeg noe for forandre meg? Neida.. Jeg begynte trste spise, som da ble utviklet til den spise forstyrrelsen jeg har i dag.

Da jeg begynte p ungdomsskolen, tenkte jeg at dette var rene jeg skulle g ned i vekt forandre meg. Jeg hadde allerede gtt ned i vekt sommeren fr, s jeg begynte fle meg ganske bra. 8 klasse var ganske greit , og gikk utrolig fort. Jeg elsket den nye klassen min og hvordan de var. S kom jeg til 9. klasse, det var da helvete brt ls. Jeg gikk opp i vekt igjen, jeg begynte spise mer og mer, kjpe ting p butikken for s skjule det for alle andre. Jeg hatet vre ute i friminuttet og prvde ofte skjule meg for de andre elevene. Jeg husker en kommentar som jeg fikk av en annen elev som jeg aldri kommer til glemme.. "Er du gravid eller er du bare feit?", jeg ville bare vre tff og si "jeg er gravid, 4 mneder p vei faktisk" bare for f den personen til holde munnen sin igjen, men neida... Jeg gikk bort og begynte grte... For et svakt menneske, m de fleste tenke. Det var slik jeg s p meg selv som, svak... Mobbingen forstatte og vekten ble bare hyere og hyere. I slutten av niende begynte jeg f selvmordstanker, og tenkte at livet ikke var verdt leve, det var s utrolig urettferdig.. Jeg slet med selvskading og ekstreme depresive tanker. Jeg pleide stenge meg selv inne p rommet og ikke komme ut, jeg levde nesten i sengen min. Da tiende klasse var ferdig og sommeren begynte var jeg klar for litt forandring. Jeg var lei av vre overvektig og stor. Jeg hadde n kommet over 100 kg merket, faen s flaut... Jeg skulle n forandre meg, jeg ville trene, jeg ville bli tynn, jeg skulle spise mindre... Men, gjorde jeg noe? Jeg prvde spise mindre, men p grunn av spiseforstyrrelsen min tok maten over, jeg skjulte det jeg spiste, spiste ting foreldrene mine ikke s. Hver gang noen kommenterte noe, eller sa noe stygt om meg snudde jeg meg mot maten. Det var flukten min, det var mten min for fle meg bedre p. Jeg vet det er feil. Da jeg endelig begynte p videregende fikk jeg p en mte en ny start, en ny meg som nesten ingen visste hvem var. "FLOTT" tenkte jeg, DETTE var ret jeg skulle forandre meg og g ned i vekt, jeg var s inspirert og klar. Jeg begynte p livsstilskurs og gikk ned noen kilo. S gikk det noen mneder, og jeg sluttet trene, og begynte sitte mye stille. Jeg begynte bli deppa igjen og ville egentlig bare sitte inne og ikke gjr en ting... Sitte inne p rommet mitt sture.

N er det sommer, og jeg er hjemme... Jeg har ikke lyst dra til syden fordi jeg er stor, jeg sliter ekstremt med mitt eget selvbilde, men alikevel poster jeg selfies p instagram... Jeg har n ftt tilbudet om f hjelp med vekt problemet mitt og det takket jeg ja til. Jeg sliter med gjennomfre det, og det er flere personer som tror ikke jeg kommer til greie det, ( mest meg selv ), men s har jeg ogs personer rundt meg som sier "Dette greier du, du kommer til klare det" , jeg er n fokusert, og jeg er lei av vente p et mirakel... Det er p tide ta mitt liv i mine egne hender og f noe til skje.

Jeg syns dette her var et utrolig vanskelig innlegg skrive, jeg har alltid hatt problemer med vekten min, og alltid sagt at jeg skal forandre meg. N fr jeg endelig hjelp og jeg er klar... Jeg vil skrive litt om hverdagen min og trening og nr jeg har dager jeg er super p og dager jeg sliter litt... Sttte tas godt i mot.

JEG SKAL KLARE DETTE... Julie




4 kommentarer

simba12

14.07.2014 kl.00:04

Du er sterk jente! Du klarer dette, vet at det er tungt, men for si det s snn er livet.

Du har lagt ut et super fint bilde av deg :) VR STERK!!

Ha en fin kveld videre!

hadde vrt koselig om du hadde tatt en titt p bloggen min ;)

Julie

14.07.2014 kl.00:19

simba12: Tusen takk :)

Margrethe

14.07.2014 kl.12:12

h, beste! Ditta klara du!!! ❤️ Heia p deg!

Siwikiwi

14.07.2014 kl.15:29

NYDELIGE DU! Dette klarer du! Du har en flott mamma og en flott familie bak deg. Jeg heier p deg, uansett hvor mye eller lite du mtte g ned i vekt. Du er NYDELIG! Det ser da hvem som helst som ser p deg! Sats p det du er god p! MASSE hilsen og blessing fra Vea :)

Skriv en ny kommentar

Julie

Julie

16, Haugesund

Jeg er en 16 r gammel jente fra Haugesund, som sliter med vekten, men som n har lyst forandre seg. Jeg kommer til skrive litt om hverdagen og ferden mitt mot et bedre liv.

Kategorier

Arkiv

hits