14.07.2014

Takk for støtten og gode ord alle som leser.... Dette gjør meg glad og får meg til å stå på enda mer enn før, å ha så mange personer bak deg som støtter deg og tror at du kan klare det, er en av de beste følelsene det går an å ha. I dag har jeg gått inn for det, for å gå ned i vekt så må jeg holde meg til 1500 kalorier per dag. Det er faktisk ganske vanskelig å vite eksakt hvor mange kalorier det er i hver ting du spiser. Takket være internettet kan jeg bare søke på "Kalorikalkulator" og så kommer det opp. Å holde seg til 1500 kalorier per dag er utrolig vanskelig, spesielt for en person som spiste dobbelt så mye av det som er normalt. Jeg har til nå spist 375 kalorier, ved å drikke en protein shake. Jeg er ikke den som er så utrolig glad i å spise frokost... Jeg vet dette høres rart ut, men jeg HATER å spise frokost, men som oppgaven min er , har jeg lært meg å spise frokost, dette er fordi forbrennelsen min kommer raskere i gang og energien kommer opp. Jeg merker forskjellen på når jeg spiser frokost og når jeg ikke gjør det... Det er ganske stort. 

På grunn av at jeg bare kan ha 1500 kalorier per dag, så prøver jeg å holde meg borte fra godteri og ting med mye kalorier. Dette er det værste, fordi jeg er på en måte "avhengig" av godteri og søtsaker. Det virker så utrolig teit å skrive, men slik er det da. Det er jo slik jeg har gått opp så mye i vekt.. På grunn av at jeg har smugspist og kjøpt godteri uten om det som var lov. Jeg må også tilvenne kroppen min til å spise mindre porsjoner enn det den er vant med. Av og til har jeg bare lyst å spise mer, ikke fordi jeg ikke er mett, men på grunn av at det er så godt. Jeg merker ikke så veldig for at jeg blir mett, siden jeg har overspist og "sprengt" ut magen min for mye. Dette er normalt ved overvektige personer, er at de ikke merker at de blir mette før de har spist alt for mye og som oftest blir kvalme. Jeg har slitt med kvalme ganske ofte og magesmerter, men jeg har ikke brydd meg så mye om det, eller tenkt at det var tilknyttet mitt vektproblem, men nå i etterkant ser jeg jo det. På grunn av fett som presser på magesekken, blir jeg fortere kvalm og går ofte flere dager med en kvalme følelse, uten å kaste opp. Dette har vært en av grunnene til at jeg har vært mye hjemme også, på grunna av kvame og vondt i magen. Det har ikke alltid trengt å være ekstremt vondt eller at jeg var skikkelig kvalm og lå over doskåla, det var bare det at jeg ikke orket å gå, jeg orket bare å ligge i sengen. På grunn av dette hadde jeg nokså mye fravær både fra ungdomsskolen og videregående.

Jeg har også utviklet astma på grunn av overvekten som gjør det utrolig tungt å trene uten astma sprayen. Jeg trodde tidligere at jeg hadde vokst det av meg, så jeg sluttet å bruke medisinen min og jeg merket jo at jeg enda hadde tung pust og ble fortere sliten, men jeg brydde meg ikke noe særlig om det. Så gikk jeg til legen igjen, og da sa de at astman var der, og jeg måtte begynne å bruke astma sprayen min igjen. Den har hjulpet meg, nå er det lettere å puste når jeg er ute å jogger og jeg blir ikke like fort sliten som jeg gjorde før. 

Jeg har igjen å spise 1125 kalorier, noe som lett forsvinner, og jeg har enda ikke spist lunsj, middag, eller kvelds, og dette her skal bli fordelt på disse tre. Det kommer til å bli vanskelig, men jeg skal nå greie det.

Tusen takk for støtten igjen, alle som leser. Håper dere får en flott mandag.




Julie.

13.07.2014

Hei... Mitt navn er Julie, jeg er 16 år gammel. Jeg vil beskrive meg selv som en utadvent og forholdsvis normal tenårings jente. Når jeg da sier at jeg jeg er forholdsvis normal så er dette på grunn av jeg har dette synet på meg selv.  Ved første blikk av ansiktet mitt ville du kanskje ikke ha trodd  at jeg var unormal ( i alle fall ikke slik jeg ser det. ) Hvis du hadde sett meg på gaten hadde du nok sett hva som er "feil" med meg. Jeg er overvektig, jeg er stor. Da jeg sier at jeg ikke er normal , er det fordi jeg ikke er slank eller tynn..  Jeg vet det er feil å tenke slik, men jeg gjør nå det. Jeg har slitt med vekten så lenge jeg kan huske, og nå er hjelpen endelig kommet. Jeg har en spiseforstyrrelse som gjør hverdagen litt vanskeligere enn for andre personer. Jeg har tidligere nektet for at det er noe feil med meg, men plutselig en dag kom det for meg, jeg er i faren for å få diabetes. Jeg er i faren for å bli enda større og kanskje dø av overvekt. Er dette riktig? Nei, dette er utrolig feil, og dette er noe jeg har gjort med meg selv, det er ingen andre... Dette er min feil.

 Da jeg gikk i første klasse, da fant jeg ut at jeg kanskje kunne gå i skapet å finne meg noe godt å spise, for mamma og pappa var jo ikke hjemme, og ingen ville få vite noe.. Jeg visste ikke at dette ville føre til at jeg ville legge på meg , og fortsette og legge på meg... Jeg hadde jo nettopp begynt på skolen. Videre når årene gikk merket jeg at jeg var større en de fleste elevene i klassen min, jeg tenkte ikke så mye på det , men jeg tenkte på det. Når jeg ser tilbake på bildene er det tydelig. Jeg var ganske mye større en de fleste elevene i klassen min. Da jeg begynte i 4 klasse begynte folk å kommentere vekten min,  mobbe meg fordi jeg var mye større enn dem. Jeg begynte å slite med mitt eget selvbilde og pleide ofte å lyve om at jeg var syk for å få lov til å være hjemme. Jeg syns det var flaut, allerede i 4 klasse... Men gjorde jeg noe for å forandre meg? Neida.. Jeg begynte å trøste spise, som da ble utviklet til den spise forstyrrelsen jeg har i dag. 

Da jeg begynte på ungdomsskolen, tenkte jeg at dette var årene jeg skulle gå ned i vekt å forandre meg. Jeg hadde allerede gått ned i vekt sommeren før, så jeg begynte å føle meg ganske bra. 8 klasse var ganske greit , og gikk utrolig fort. Jeg elsket den nye klassen min og hvordan de var. Så kom jeg til 9. klasse, det var da helvete brøt løs. Jeg gikk opp i vekt igjen, jeg begynte å spise mer og mer, kjøpe ting på butikken for å så skjule det for alle andre. Jeg hatet å være ute i friminuttet og prøvde ofte å skjule meg for de andre elevene. Jeg husker en kommentar som jeg fikk av en annen elev som jeg aldri kommer til å glemme.. "Er du gravid eller er du bare feit?", jeg ville bare være tøff og si "jeg er gravid, 4 måneder på vei faktisk" bare for å få den personen til å holde munnen sin igjen, men neida... Jeg gikk bort og begynte å gråte... For et svakt menneske, må de fleste tenke. Det var slik jeg så på meg selv som, svak...  Mobbingen forstatte og vekten ble bare høyere og høyere. I slutten av niende begynte jeg å få selvmordstanker, og tenkte at livet ikke var verdt å leve, det var så utrolig urettferdig..  Jeg slet med selvskading og ekstreme depresive tanker. Jeg pleide å stenge meg selv inne på rommet og ikke komme ut, jeg levde nesten i sengen min. Da tiende klasse var ferdig og sommeren begynte var jeg klar for litt forandring. Jeg var lei av å være overvektig og stor. Jeg hadde nå kommet over 100 kg merket, faen så flaut... Jeg skulle nå forandre meg, jeg ville trene, jeg ville bli tynn, jeg skulle spise mindre... Men, gjorde jeg noe? Jeg prøvde å spise mindre, men på grunn av spiseforstyrrelsen min tok maten over, jeg skjulte det jeg spiste, spiste ting foreldrene mine ikke så. Hver gang noen kommenterte noe, eller sa noe stygt om meg snudde jeg meg mot maten. Det var flukten min, det var måten min for å føle meg bedre på. Jeg vet det er feil. Da jeg endelig begynte på videregående fikk jeg på en måte en ny start, en ny meg som nesten ingen visste hvem var. "FLOTT" tenkte jeg, DETTE var året jeg skulle forandre meg og gå ned i vekt, jeg var så inspirert og klar. Jeg begynte på livsstilskurs og gikk ned noen kilo. Så gikk det noen måneder, og jeg sluttet å trene, og begynte å sitte mye stille. Jeg begynte å bli deppa igjen og ville egentlig bare sitte inne og ikke gjør en ting... Sitte inne på rommet mitt å sture. 

Nå er det sommer, og jeg er hjemme... Jeg har ikke lyst å dra til syden fordi jeg er stor, jeg sliter ekstremt med mitt eget selvbilde, men alikevel poster jeg selfies på instagram... Jeg har nå fått tilbudet om å få hjelp med vekt problemet mitt og det takket jeg ja til. Jeg sliter med å gjennomføre det, og det er flere personer som tror ikke jeg kommer til å greie det, ( mest meg selv ), men så har jeg også personer rundt meg som sier "Dette greier du, du kommer til å klare det" , jeg er nå fokusert, og jeg er lei av å vente på et mirakel... Det er på tide å ta mitt liv i mine egne hender og få noe til  å skje. 

Jeg syns dette her var et utrolig vanskelig innlegg å skrive, jeg har alltid hatt problemer med vekten min, og alltid sagt at jeg skal forandre meg. Nå får jeg endelig hjelp og jeg er klar... Jeg vil skrive litt om hverdagen min og trening og når jeg har dager jeg er super på og dager jeg sliter litt... Støtte tas godt i mot. 

JEG SKAL KLARE DETTE... Julie




Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Juli 2014
Julie

Julie

16, Haugesund

Jeg er en 16 år gammel jente fra Haugesund, som sliter med vekten, men som nå har lyst å forandre seg. Jeg kommer til å skrive litt om hverdagen og ferden mitt mot et bedre liv.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits